Jeg tenker litt på dette med trening....

Jeg satt i bilen på vei hjem fra Zumba`en idag,
og kjente at jeg var så varm
at jeg trodde ansiktet mitt skulle komme til å eksplodere!

Og så tenkte jeg litt på det,
at jeg lurer på
hvorfor jeg hatet å bevege meg
når jeg var liten?

Finnes jo ikke noe mer naturlig
enn å elske å være i bevegelse,
og kjenne at en virker,
på en måte?

Så kom jeg på det.

Jeg ble jo rød,
på grensen til lilla og småblå,
bare jeg beveget meg litt kjappere enn i sakte film,
fra ene veggen i gymsalen,
til den andre.

Og så var det jo også sånn
at hvis en ball i gymsalen var i bevegelse,
så var det en sånn magnetisk kraft,
som droooo den ballen,
rett mot mi nese.
(Jeg er fortsatt relativt overbevist,
om at det er grunnen
til at jeg den dag i dag
fortsatt ikke har bein i nesa.)

Eller så kunne det vel hende
en gang iblant
at jeg snubla,
helt uten at det var noe i nærheten
som jeg kunne snuble i,
annet enn meg selv.
Det opplevde jeg forresten her om dagen også,
jeg var ute for å legge lapper i postkassene på Andøya,
fordi vi skal ha loppemarked med korpset,
og vips,
så lå jeg på bakken
så lang jeg var,
med blodige knær
og såre håndflater.
Og røde kinn....
Mystisk.

Ja men poenget mitt
er at dette tilsammen
var temmelig kjipt i rett alder,
spesielt sånn rundt ungdomsskoletiden,
og da hjalp det ikke at en heeerrrrrlig gutt i klassen
fant ut at det beste kallenavnet på meg
(bortsett fra lisefise, feita og sjeniiiiii)
var "Tomaten".

Jepp.
Kjært barn har mange navn.

Og i rette alder,
sånn ca på ungdomsskolen,
så var jo letteste løsning på dette prolemet,
at man bare lot være å bevege seg.

Mindre sjanse for å treffe nesa mi,
hvis den ikke var så mange plasser!
Vanskelig å snuble i sittende stilling!
Og kinnene ble bare røde når jeg måtte si noe høyt,
eller noen snakket til meg,
eller så på meg,
eller jeg trodde at de så på meg.

Og etter en stund,
så blir jo det en vane...
Å ikke bevege seg,
altså

Og tenk NÅ!
Jeg tror egentlig ikke at jeg blir mindre rød i fjeset
enn når jeg var liten,
men jeg bryr meg faktisk ikke det minste!
SÅH!

Tenk å la en sånn filleting
ta fra en gleden av å bevege seg,
noe av det viktigste man kan gjøre!

Men det sier faktisk noe,
om hvor mye makt
ORD
kan ha!

Tenk litt på det selv,
du,
hvis du skulle komme i fare for
å holde på å si noe
"morsomt"
om noen som ser litt rare ut
etter trening
eller hva som helst!
Det setter nemlig spor,
tenkt!

Thank you
and guddnait!

Klem fra tomaten!




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits